Vaksiners hensikt og formål

Vaksiner er lagd for å beskytte oss mot virus eller bakterier som gjør oss syke. Ulike vaksiner har ulik virkemekanisme noe som gir ulike egenskaper ved vaksinen (varighet av beskyttelse, antall vaksinasjoner for å oppnå immunitet, ulik effektivitet osv). Det vil også kunne gi ulik forekomst av bivirkninger ved vaksinasjon. Formålet for vaksinene er i de fleste tilfeller å hindre at den ansatte blir syk av biologiske faktorer.

Det gis også vaksiner for å hindre sykdomsspredning videre til andre, for å redusere sykefraværet, samt opprettholde beredskap og kapasitet. Årlig influensavaksine er et eksempel på de sistnevnte. Det er en rekke virus og bakterier som gir sykdom som det ikke finnes effektiv vaksine mot. Kjennskap til dette er viktig i vurderingen av de smitteforebyggende tiltakene. Eksempelvis kan ansatte som jobber med avløp kunne vaksineres mot hepatitt, polio og stivkrampe, men samtidig vil det være en rekke bakterier og virus som fortsatt kan gi mage/tarminfeksjon, hudinfeksjoner o.l.

 

Ansvar og arbeidsgivers plikter

AdobeStock_209430874 komp

Arbeidsmiljøloven kapittel 4 sier at man skal ha et arbeidsmiljø som er fullt forsvarlig og kapittel 4-5 regulerer arbeidsgiverens ansvar for biologisk helsefare. Arbeidsplassforskriften kapittel 8 beskriver hvilke tiltak som skal være etablert på arbeidsplassen, der det er fare for biologisk helserisiko.

Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 6 regulerer arbeid som kan medføre eksponering av biologiske faktorer. Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere om det er fare for at den ansatte utsettes for biologiske faktorer i sitt arbeid, samt gjennomføre hensiktsmessige smitteforebyggende tiltak.

 

Vurdering av smitterisiko

Arbeidsgiver må kartlegge eksponeringen og risikovurdere forholdene. Bedriftshelsetjenesten kan bistå i vkartlegging og risikovurdering av biologisk smittefare. Folkehelseinstituttets oversikt over yrkesvaksiner (https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/yrkesvaksinasjon/yrkesvaksinasjon/) er et godt utgangspunkt for å vurdere hvilke vaksiner som er aktuelle for deres yrkesgruppe. Imidlertid trenger ikke alltid personer med samme yrke eller arbeidsgiver de samme vaksinene. Smitterisiko må vurderes ut ifra de konkrete arbeidsoppgavene og det konkrete arbeidsmiljøet den ansatte har. Smittestoffene i arbeidsmiljøet kan både variere i type og mengde. Det er viktig å etablere smitteforebyggende rutiner og tiltak.

I tillegg må det tas hensyn til de vaksinasjonene den ansatte har fra tidligere, samt helsetilstanden til den ansatte. Grønn Jobb bedriftshelsetjeneste har utarbeidet en mal for kartlegging og risikovurdering av biologisk smittefare.

 

Relevante linker

 

 

Smitteforebyggende tiltak

Dersom det foreligger risiko skal arbeidsgiver sørge for forebyggende smitteverntiltak. For noen av infeksjonssykdommene man kan bli smittet med i arbeidet, finnes det effektive vaksiner.

Arbeidsgiver plikter ved smitterisiko å tilby vaksinering til arbeidstakerne.  Arbeidsgiver er pålagt å informere om fordeler og ulemper ved de aktuelle vaksinene. Det er en fordel å dokumentere at de ansatte har fått tilbud og informasjon om vaksinering, og det er viktig å kjenne til at vaksinering er frivillig for den ansatte.

Vaksinasjon kommer i tillegg til andre smitteforebyggende tiltak som arbeidsgiver er pliktig til å vurdere og iverksette. Andre tiltak kan være opplæring innen vernetiltak, rutiner/prosedyrer, riktig bruk og valg av personlig verneutstyr, hygienetiltak og rengjøring. Det vil enkelte bedrifter være viktig å se på rutiner for oppbevaring, håndtering, transport og avfallshåndtering for å redusere risiko for biologisk smittefare. Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 6 om eksponering for biologiske faktorer beskriver disse punktene.

 

Yrkesgrupper som anbefales vaksiner

AdobeStock_211714691-2 komp

Vanlige yrkesgrupper som anbefales yrkesvaksiner er ansatte innen helsevesenet, laboratorier, apotek, tannlegekontor, veterinærer, barnehager, svinerøktere, landbruk, sveisere, skogsarbeidere, parkvesen/vaktmestere, avløp/kloakk, politi/brannvesen/redningsarbeid, fengsel, sosialarbeid og asylmottak. I tillegg kommer anbefalte vaksineringer og reisemedisinske råd og veiledninger i forbindelse med arbeidsreiser i utlandet eller bistandsarbeid i utlandet. Listen over yrkesgruppene som vil være i behov av vaksiner er ikke uttømmende og enhver vurdering av riktig vaksinasjoner baserer seg av den konkrete risikovurderingen for biologiske eksponeringer.

 

 

Folkehelseinstituttets (FHI) vaksineanbefalinger til alle voksne

Alle voksne anbefales MMR-vaksine (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) dersom man ikke er vaksinert for dette tidligere. Dersom man har fått MMR-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet så er man livslangt beskyttet. FHI anbefaler i tillegg oppfriskning av barnevaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio hvert 10. år. Den gis som en kombinasjonvaksine der man ved èn vaksinasjon beskyttes mot de 4 sykdommene samtidig. Den er kjent under produktnavnene Boostrix Polio og Repevax.


Ofte stilte spørsmål

Hvordan vet jeg om mine ansatte har de vaksinene de trenger?

Først må man gjøre en risikovurdering og utfra denne vurdere hvilke vaksinasjoner som er aktuelle.

Når man har funnet hvilke vaksiner som er aktuelle for dine ansatte må det vurderes om dette er vaksiner som skal oppfriskes (f.eks. Boostrix Polio som skal oppfriskes hvert 10. år) og om man har gjennomført fullstendig vaksinasjon av vaksiner som skal beskytte livslangt (f.eks. Hepatitt A og/eller B).

 

På Helsenorge.no vil den ansatte kunne se hvilke vaksiner som er satt og når de sist ble satt. Informasjonen hentes fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK, som de som setter vaksiner nå er pliktig til å melde inn til. Ofte vil det være hensiktsmessig å ha en dialog med bedriftshelsetjenesten rundt både risikovurdering og den individuelle vurderingen av vaksinasjonsbehovet.

Jeg mener jeg har fått noen vaksiner som ikke står listet opp under Mine vaksiner på Helsenorge.no. Hvorfor står ikke disse her?

Barnevaksinasjonsprogrammet ble registrert i SYSVAK i 1995. For andre vaksiner ble det obligatorisk først i 2011. Det kan være vaksiner du har satt hos fastlege, på vaksinasjonskontor, hos bedriftshelsetjeneste (BHT) eller i forsvaret, som ikke er registrert under «mine vaksiner» på Helsenorge.no.

 

Årsaken er da at det ikke er sendt inn til SYSVAK på tidspunktet for vaksinen. Dersom du husker hvor du satt vaksinen kan du kontakt med vaksinerende instans for å få de til å ettersende dokumentasjon til SYSVAK. BHT kan også ettersende dokumentasjon til SYSVAK, men trenger da journalnotat som dokumenterer hvilken vaksine som er satt, datoen og BATCH-nummer på vaksinen.

Risikovurderingen tilsier at jeg bør ha stivkrampevaksine og under mine vaksiner ser jeg at denne er tatt sist for 12 år siden. Trenger jeg ta denne på ny?

Stivkrampe er blant en av flere vaksiner som anbefales oppfrisket hvert 10. år. Du bør få oppfriskning av denne og det anbefales at du setter vaksinasjon med Boostrix Polio som beskytter mot 4 infeksjonssykdommer. Denne anbefales oppfrisket hvert 10. år av alle voksne i Norge.

Stemmer det at jeg må betale for mine vaksiner selv?

Nei, det stemmer ikke. Det er arbeidsgivers plikt å tilby yrkesvaksiner og det er arbeidsgiver som skal betale for dette.

Jeg er skeptisk til vaksiner. Kan arbeidsgiver tvinge meg til å ta yrkesvaksine?

Nei, arbeidsgiver har ikke mulighet til å tvinge deg til å ta vaksiner. Arbeidsgiver er imidlertid ansvarlig for et trygt og forsvalig arbeidsmiljø for deg som ansatt. Arbeidsgiver skal informere om fordeler og ulemper ved vaksinasjon, samt tilby vaksinasjon der risikoforholdene tilsier dette.

 

Arbeidsgiver kan kun kreve dette dersom det er spesifisert i en arbeidsavtale at det er obligatorisk med vaksinasjon. Dersom man velger å unnlate å vaksinere seg,kan det få konsekvenser for forsikring og yrkesskade dersom man pådrar seg sykdommer man kunne vaksinert seg mot.


Skjemaer og maler


Logg inn
eller få brukertilgang for å laste ned vedlegg

      • Last ned grønn Kartlegging og risikovurdering – biologisk smittefare