HMS og arbeidsmiljø

Ja, i henhold til Arbeidsmiljøloven kap. 2-3 er du pålagt straks å underrette arbeidsgiver og verneombud når du blir gjort oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse.

Nei, Tillitsvalgtordningen er ikke direkte lovregulert, og baserer seg på tariffavtale eller hovedavtale. En hovedavtale er inngått mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Dette innebærer en avtale mellom en arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjon, som f.eks LO-NHO, LO-Virke etc.

Alle ansatte er ansvarlig og har rett til a° rapportere avvik i henhold til Arbeidsmiljøloven §3-1, samt varsle om kritikkverdige forhold jf. virksomhetens etiske retningslinjer og Arbeidsmiljøloven kap. 2 A. Varsling. Avvik er brudd pa° lover og regler knyttet til fysisk og psykisk arbeidsmiljø, avvik defineres som uønskede hendelser og forbedringspunkter i forhold til: ikke oppfylt krav i lov, forskrift og eksterne retningslinjer (myndighetskrav) ikke oppfylt interne rutiner, prosedyrer, retningslinjer og evt. standarder skader, nesten uhell, uønskede hendelser og uakseptable forhold Alle virksomheter skal ha rutiner for hvordan varsle avvik. Avvik skal meldes inn av den som observerer hendelsen, avviket skal rapporteres til nærmeste leder ved bruk av avvikssystemet. Avvik skal meldes med navn. Varsling er a° si ifra om kritikkverdige forhold pa° arbeidsplassen. Fremgangsmåten ved varsling skal være forsvarlig og følge virksomhetens rutiner for varsling. Kritikkverdige forhold kan være: kriminalitet (internt i virksomheten, utslipp/forurensninger ytre miljø forhold som kan medføre fare for liv og helse mobbing og trakassering korrupsjon diskriminering brudd pa° personvernlovgivning brudd pa° virksomhetens etiske retningslinjer brudd pa° tydelige rutiner som er nedfelt i skriftlige dokumenter som er gjort kjent for ansatte og ledelsen. Varsling kan gjennomføres anonymt. Varsling har et eget kapittel i Arbeidsmiljøloven § 2-A

Det anbefales at du igangsetter dette arbeidet med å tenke gjennom hva som kan gå galt. Du kan deretter vurdere sannsynligheten og hva konsekvensen kan være dersom det går galt. Du vil kunne få rådgivning fra HMS rådgivere fra Grønn Jobb Bedriftshelsetjeneste hvordan du kan igangsette dette arbeidet. Arbeidstilsynet har også utformet en veiledning du kan benytte i dette arbeidet. Se www.arbeidstilsynet.no

Først må man gjøre en risikovurdering og utfra denne vurdere hvilke vaksinasjoner som er aktuelle. Når man har funnet hvilke vaksiner som er aktuelle for dine ansatte må det vurderes om dette er vaksiner som skal oppfriskes (f.eks. Boostrix Polio som skal oppfriskes hvert 10. år) og om man har gjennomført fullstendig vaksinasjon av vaksiner som skal beskytte livslangt (f.eks. Hepatitt A og/eller B). På Helsenorge.no vil den ansatte kunne se hvilke vaksiner som er satt og når de sist ble satt. Informasjonen hentes fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK, som de som setter vaksiner nå er pliktig til å melde inn til. Ofte vil det være hensiktsmessig å ha en dialog med bedriftshelsetjenesten rundt både risikovurdering og den individuelle vurderingen av vaksinasjonsbehovet.

Barnevaksinasjonsprogrammet ble registrert i SYSVAK i 1995. For andre vaksiner ble det obligatorisk først i 2011. Det kan være vaksiner du har satt hos fastlege, på vaksinasjonskontor, hos bedriftshelsetjeneste (BHT) eller i forsvaret, som ikke er registrert under «mine vaksiner» på Helsenorge.no. Årsaken er da at det ikke er sendt inn til SYSVAK på tidspunktet for vaksinen. Dersom du husker hvor du satt vaksinen kan du kontakt med vaksinerende instans for å få de til å ettersende dokumentasjon til SYSVAK. BHT kan også ettersende dokumentasjon til SYSVAK, men trenger da journalnotat som dokumenterer hvilken vaksine som er satt, datoen og BATCH-nummer på vaksinen.

Nei. De siste årene har flere forskningsresultater vist til at det verken er farlig å løfte med ryggen, at du må ha rett ryggen i løftet eller at man bør løfte med bena fremfor ryggen i løft fra lav høyde. De anbefales å løfte slik det føles riktig for deg. Og de som allerede har plager i rygg, vil ofte merke hva som kjennes naturlig og ikke i et løft. Forsøk likevel og unngå at du i ryggløftet samtidig gjør vridninger i ryggen, det har vist seg å sette ryggen i en mer sårbar posisjon. Det du bør være oppmerksomme på er om løftet er over anbefalt vektgrense, om den totale vekten på det du løfter i løpet av en arbeidsdag er over anbefalt grense, eller om løftene gjennomføres for hyppig, ensformig, tempostyrt osv. Slik som beskrevet under manuelt arbeid i artikkelen.

Stivkrampe er blant en av flere vaksiner som anbefales oppfrisket hvert 10. år. Du bør få oppfriskning av denne og det anbefales at du setter vaksinasjon med Boostrix Polio som beskytter mot 4 infeksjonssykdommer. Denne anbefales oppfrisket hvert 10. år av alle voksne i Norge.

Arbeidsmiljøloven kapittel 2-3 har en bestemmelse som forklarer at du som ansatt har en medvirkningsplikt til å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, delta i det systematiske HMS arbeidet og aktivt medvirke til et godt og sikkert arbeidsmiljø. Arbeidsavtalen og arbeidsreglementet kan ha utfyllende regler om hvordan du skal medvirke i HMS-arbeidet ved din arbeidsplass.

Ja, du kan delegere deler av HMS arbeidet, men det er alltid du som daglig leder, som skal sørge for at bestemmelsene gitt og i medhold av HMS-lovgivning blir fulgt. Arbeidsgivers plikter er straffe sanksjonert.

Det er etablert ulike tilsynsetater som skal følge opp, veilede og kontrollere at lover blir fulgt. Når det gjelder arbeidsmiljøloven er det direktoratet for Arbeidstilsynet og det lokale Arbeidstilsyn som følge opp.

Verneombudets har sitt mandat fra Arbeidsmiljøloven kap.6 og Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kap.3. Dette innebærer at verneombudet primært har Arbeidsmiljøloven kap.1 til kap.7 som sitt arbeidsområde. Tillitsvalgte jobber ofte med innholdet i Arbeidsmiljøloven kap. 8 (Informasjon og drøftinger), kap.9 (kontroll tiltak i virksomheten) kap. 10 (arbeidstid), kap. 12 (rett til permisjon), kap. 13 (vern mot diskriminering), kap. 14 (ansettelse) og kap. 15 (opphør av arbeidsforhold), kap. 16 (ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse). Tillitsvalgtordningen er ikke direkte lovregulert, og baserer seg på tariffavtale eller hovedavtale. Den tillitsvalgte skal som regel ivareta arbeidstaker når det gjelder rettigheter i henhold til kontrakter, tariffavtaler og lignende. Vanlige oppsigelsessaker, personalsaker og lønnskonflikter er derfor ikke oppgaver for verneombudet, men mer en sak hvor den ansatte bør snakke med sin tillitsvalgte hvis det finnes. I de tilfellene hvor slike saker har sin bakgrunn i arbeidsmiljøet, eller konsekvenser for arbeidsmiljøet, kan likevel verneombud ha en rolle i akkurat den delen av saken. Rollene kan derimot krysse hverandre i enkelte tilfeller. Dette kan f.eks gjelde i sykefraværsoppfølgingssaker, der den ansatte ønsker bistand. Ofte kan det være greit å spesifisere verneombudets rolle og tillitsvalgtes rolle i HMS systemet. I mindre virksomheter kan ofte verneombud og tillitsvalgt være samme person, selv om vi anbefaler at dette er to ulike roller.

Dokumentert opplæring: Arbeidsgiver skal gjøre en risikovurdering for å avdekke om arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk. I så fall skal arbeidsgiver (eller andre som er kompetent til det) gi dokumentert opplæring. Her skal arbeidstaker få praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om alle sider ved arbeidsutstyret, regelverk og bruksanvisning. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til forskrift om utførelse av arbeid. Dokumentasjonen kan være en enkel, signert bekreftelse på at opplæringen er gitt, dato for opplæringen og hva den omfattet. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med utstyr det er gitt opplæring i. Sertifisert opplæring: Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for visse typer arbeidsutstyr. Dette betyr at opplæringen bare kan gis av personer eller organer som er sertifisert til å gi denne typen opplæring. Dette kan være kurs innen varme arbeider, truckførerkurs og diverse kraner etc.

En av de viktigste hjelpemidlene du som arbeidsgiver har, er samtalen med ansatte. Det er et lederansvar å ta tak i adferd som gir grunn til bekymring eller mistanke om et mulig rusmiddelproblem. Ved å snakke med den ansatte på et tidlig tidspunkt, stille krav og tilby hjelp og støtte kan du gi den ansatte en mulighet til å stoppe en uheldig utvikling. Du kan også spørre AKAN kontakt i Grønn Jobb bedriftshelsetjeneste om bistand med å gjennomføre «den nødvendige samtalen»

For å unngå å få belastningsplager eller sykdommer pga jobb i fremtiden også. Det er lettere å forebygge enn å reparere. Når overbelastningen først har skjedd skaper det negative konsekvenser for både ansatt og arbeidsgiver. I tillegg til redusert arbeidseffektivitet og tid til tilrettelegging og oppfølging, vil det skape plager for den ansatte. Er den ansatte heldig, kan plagene være raskt forbigående. Dessverre ser vi også tilfeller der plagene ikke går over, der ansatte må bytte jobb eller ikke klarer å komme tilbake til arbeidslivet. Som sag, det er enklere å forebygge enn å reparere, og det er ofte mange små justeringer som kan gjøres.

Det er det lokale elektrisitet tilsynet (DLE) som skal føre tilsyn med at kravene i Internkontrollforskriften etterleves. Nettselskapene er pålagt å føre tilsyn med elektriske anlegg innenfor sitt forsyningsområde. Det er hjemlet i El-tilsynsloven og Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn. Nettselskapets tilsynsenhet kalles Det lokale el tilsyn (DLE), og er en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet. DLE kan velge å benytte sakkyndige selskaper til å utføre den praktiske delen av tilsynet.

Nei, du kan velge å ikke ha verneombud. Ved virksomheter med mindre enn 10 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten (jf. arbeidsmiljøloven § 6-1). Forutsetningen for å sløyfe vanlig verneombudsordning er at det i virksomheten fastsettes en annen ordning som ivaretar vernespørsmålet på en tilfredsstillende måte.

Nei, arbeidsgiver har ikke mulighet til å tvinge deg til å ta vaksiner. Arbeidsgiver er imidlertid ansvarlig for et trygt og forsvalig arbeidsmiljø for deg som ansatt. Arbeidsgiver skal informere om fordeler og ulemper ved vaksinasjon, samt tilby vaksinasjon der risikoforholdene tilsier dette. Arbeidsgiver kan kun kreve dette dersom det er spesifisert i en arbeidsavtale at det er obligatorisk med vaksinasjon. Dersom man velger å unnlate å vaksinere seg,kan det få konsekvenser for forsikring og yrkesskade dersom man pådrar seg sykdommer man kunne vaksinert seg mot.

Nei, det stemmer ikke. Det er arbeidsgivers plikt å tilby yrkesvaksiner og det er arbeidsgiver som skal betale for dette.

Hovedregelen er at det skal arbeidsmiljøutvalg (AMU) i alle virksomheter der det til vanlig er over 50 ansatte. Når det er mellom 20 og 50 ansatte, kan en av partene kreve utvalg, mens Arbeidstilsynet kan pålegge at det opprettes utvalg også i virksomheter med færre ansatte.

Det er ikke noe krav til regelmessighet og hvor ofte du må gjennomføre en vernerunde ved din arbeidsplass. Vernerunde er et verktøy for å foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet for å sikre at alt fungerer som forutsatt.

Det kan være bedriftsøkonomisk å gjøre gode ergonomiske investeringer. Sett opp en langsiktig plan for tiltak. Se på hvilke tiltak som kan gjøres nå, og hva som man kan gjøre etter hvert. I 2015 viste Sintef til at èn ukes sykefravær kostet i gjennomsnitt 14900 kr i ekstraomkostninger, dvs at produksjonstap, vikar, overtid osv kommer i tillegg.